Vel begynt er halvt fullendt… halvt fullendt og litt til…  …

Vil så gjerne få blomane til å klatre i berget slik dei verkeleg gjorde. Ei revebjølle vaks ut frå ein sprekk i gneisen.. tiriltungene kraup over grøfta innunder det bratte berget… sommarfuglane sette seg på dei delikate stenglane til Blåklokka der ho uredd klatra overalt i bergasida… tyttebæra vaks utav ei liti von på hamrane ved stupet, og klungerrosene, ja, dei oppførte seg som heime og eigarar av heile bergknausen! Men den mest selebre gjesten var dei kvite orkideane, som sende sin eksotiske duft i kveldinga; Nattviol herself!
Dei daglegdagse…dei trugne trælan, som gledde oss mest heile sommaren i gjennom… engsoleien og storknebb! To motpolar i fargesetteing men i fredeleg samhald og i samhandling med Marikåpen. Tenk for eit samarbeid og korleis ein i felleskap kan ‘kle berget’!
Vi har mykje å lære av bergaklatrarane….

Lykke
er når vegkantane
kjem deg i møte
og soleiene spring ut
i tusen blomesmil
i midtsommardagen
Når blåklokka
gjev oss ei lekse
i klatrekunst og vågemot
Lykke er
når sommarfuglen
flagrar og ønsker
Lykke til!

Sommarregn
er det
beste
eg veit
…
nest
etter solskin