Trappetrinn på pilegrimsstien

Dagen rann og sola sende sine kaskadar av stråleskudd over fjorden…

Frokosten var ikkje heilt fortært og tekoppen var ikkje for vel tømt….. ‘Kanskje vi skal ta oss ein tur ut til stien?’ …..Arthur, som likar å planleggje… som den mest selvfølgelege sak av verda: ‘Ja, vi kjører med ein gong!’…som om vi begge hadde tenkt det same på same tid….

Sti her???Det såg usikkert ut, med dette véret, men sola kom, ho, idet vi runda Målsnes, og ho var med oss i marka ved »Gamlevegen’. Utfordringa som stod att for stifinnarane, var å finne traseen for å binde saman den siste stubben av Galmevegen med stien som allereie fanst gjennom skogen ovanfor. Ikkje lange biten, men det såg intrikat ut. Store steinar, svaberg og den største høgdeforskjellen på heile strekningen….

 

 

FurutrappVi blei meir og meir overvelda etter kvart som vi fann dei raude merkebanda… oppetter små glenner i svaberga, mellom steinar på mjuk barnålgrunn, innimellom trestammer og jamsi’es med ein liten surlebekk…. Nokre stader hadde større tre måtta vike; det var einaste leia. Men du kor fint! Stubbane som står att blir trappetrin i stien!

Pilegrimsvandring Balestrand… ei oppleving for livet!

Adventvent 9

Eld ved kveld

Etter krigen var det manko på mykje; mor var glad då ho fekk kjøpt ein heil stuv med ullstoff: tettvove og tjukt…. gråbeige….tenk det! Mor sydde kjeledress til meg og bukser og jakker til storebrørne mine…i minst tre omgangar. Vi var godt kledde for basing i snøen, renne på ski eller kjelke. Ein i kvar syskenflokk hadde rattkjelke. Jo større den var, di fleire fekk plass. I store, lange bakkar var det kjelke, i slake bakkar var sparken best. Så laga vi sparketog. Vi hekta sparkane  i kvarandre, den største sparken med den sterkaste sparkaren bakerst…den minste fremst. Eg som minst i leikelaget sat fremst på ‘Veslesparken’ og tok støyten når vi velta viss farten var for stor i svingen…..og det var han ofte…Det sterkaste minnet frå kalde vinterdagar… eg kom inn, full av snø over heile kjeledressen,  raud på nase og kinn… det knirta koseleg frå bjørkeved i Jøtulen… langsamt mjukna stivkalde fingrar og tær… og eg las omatt og omatt orda som var smidd inn over omnsdøra….

Eg grev ned min eld
seint om kveld
Gud gjev min eld
aldri sloknar ut

…..vi skulle skrive dikt på ovnane no óg

Lyset

Morgonar set spor

Korleis blir denne morgonen…..alltid like spennande
Vert han sollys med raudnande vakkert fargespel på fjorden?…. Vil dei blågrå skyene gøyme solstrålene!… Kanhende ligg skodda tungt ned på åassidene og fjord og alle fjell er eit syn bare i vårt indre … Vi veit dei   e  r   der….
Slik var han, denne morgonen. Skoddeteppet glei sakte ut frå Fjærlandsfjorden… og møttest midtfjords med teppet som låg over Vangsnes. Det var eit mildt samantøt, mest som ei omfamning… og fjorden anda fred. I slikt eit utsyn vert tankane ikkje uroa av mangetusen fargeinntrykk …. ord set seg saman inne i hugen…. nokre usamanhengande tankar flyt saman og vert til tankerekkjer….

Du gylne jord(LR)Går tida?
Tida renn aldri frå deg

du fyller kvart sekund
med tankar og gjeremål
nokre trivielle
og lite av det storverket
du drøymde om
Ei tid er for slike
og ei for dei meir 
himmelstormande
Alle verk – store som små
vert gjort i sekund av tid
Dette sekundet
tel og fortel

 

Pilegrimsveg med høgt syn

Nokre små regndropar helsa oss på vegen

Ingvar og Arthur i kvar sin skulptur…dei fekk ikkje følgje av fleire…varmt i véret… No var dagen og tida for rekognosering og litt meditasjon på pilegrimsleden! Dei har rydda og fundert på kor det er best å leggje stien….. Eg trur Ingvar og Arthur var spente på å vise meg arbeidet dei hadde gjort…..
DET BLIR BRA!… Stien snor seg forbi steinar, kryp oppetter lyngkledde bakkehell, og buktar seg kring eldgamle malmfuruer og styvingstre som ikkje har vore stuva på mange dei år! Så klyv han litt oppetter runde steinheller dekte av mose og lav…ein og annan bautastein gjev tankar om dei som bygde og budde og gjekk under dei same trekronene og såg utover den same fjorden. Ein liten surlebekk laga akkompagnement til tankane mine… eg måtte berre småsyngje litt inni meg… nett hatt feiring av Grunnloven i kyrkja og Songlaget deltok med Gamle Norig.. nørdst i grendom er vårt eiget ættarland… ved tanken vert eg høgtidssam og ærbødig overfor den vakre naturen vi får vere pilegrimar inne i…

KvilesteinSomme steinar er merkesteinar
som fortel om garden si soge
Somme steinar er muresteinar
høvande til steingjerder kring ein åker
Andre steinar ligg i bekken
og har fått runde former
Hus for einkvan?etter kjælen leik med vatnet
Så har vi dei gamle stabbesteinane
som blondekantar langs vegen
Så har du steinen du ikkje kan beskrive
han er høg eller låg
knudrete eller glatt
avrunda eller flat
og du kan ikkje ta i miss når du ser han
Han er kvilesteinen
til nistepakke
og meditasjon
::::::

Pilgrim path with great sights

Some small rain drops greeted us on the road…

Ingvar og Arthur i kvar sin skulptur…they were not followed by so many others….. warm weather… Now was the day and time for survey and some meditation on the pilgrim path! They have been clearing and together with Jørgen investigated about where the best trace would be …… Today Ingvar and Arthur were to show me the work the three of them had done. I could feel they were anxious and eager to hear my opinion. …..
IT IS GOOD!… The path turns around stones, creeps upwards on lingon clad slopes, twines around antiquated pine trees. Next the path climbs uphill on rounded big stones covered by moss and lichen…. soft and meak under your shoes….stones like memorial monuments give thoughts about those who were wandering underneath  the same tree crowns as we are…. and saw the same fjord as we do. A small rippling brook gave accompaniment to my thoughts … it made me sing inside .. We have just been celebrating that our Constitution is 200 years.. in a service in the church, and the choir sang ‘Old Norway, up north, is the land of our heritage’ … with this in mind I become solemn and respectful to the nature where we are allowed to be pilgrims …..

KvilesteinSome stones are boundary markers
that tell about the farm’s history
Some stones are brick stones
for stones walls around a field
Other  stones are in the brook
and have got rounded shapes
Hus for einkvan?from joyful play with water
Then there are the old roadside guard stones
like lace edge
at the road

Then tere is the stone you cannot
describe

It is high or small 
knotted or smooth
rounded or flat
and you can not
be wrong when you see this one

It is the resting stone
for your lunchpack
or your meditation
::::::

Mere fjell

‘Har du sett eitt, har du sett alle’ (overhørt i ein samtale mellom to turistar!)

For nokre år sidan stilte eg ut saman med fotografen Johan Brun. Han hadde ein del bilder som høyrde til utstilliga ‘mere fjell’ … Denne titelen talte til meg og har følgt meg seinare…. Norske songar med islett av fjell finn vi i fleng ….Dei gamle fjell i syningom…. det er noko traust og stødig ved desse monumenta …… ‘høge fjell gjer himlen trong’ ….heiter det. Ei lita omskriving….. ‘høge fjell gjev ein høg himmel’  ….vi må vende blikket så høgt vi kan, då får vi faktisk ei kjensle av at himmelen er høgare….

Dei fjell og dei dalar som vi ‘i den fyrste ungdom såg’, vert med oss heile livet…. tilliks med Bibelsoga og Katekisma og Landstads reviderte…. Eg har tvillingfjella i Hemsedal, Storehødn og Veslehødn, som min barndoms desiderte ‘toppfjell’. Barndommens fjell gjer eit inntrykk i hugen som aldri forsvinn. Førti års liv ved fjorden i Sogn set spor. Alle buktingar i landskapetog alle nye fjordarmar som banar seg lei inn i landskapet, gjev fjell framside og bakside, alt etter som kvar du bur. Alle vil vi ha ein bit av eit fjell i eige…

fjellSola glitrar på snøkrystallane
og gjer den kalde vinterdagen
3 grader varmare
og 100 % lysare

Naturen andar av
stille fundering
og vidopen
forundring

 

[box style=»rounded» border=»full»]Vindreken er eitt av dei mest markante fjella ved Sognefjorden. Det har eigentleg tre toppar, den inste er 1273 m o h. Spesielt i vinerham kan ein sjå eit løvehovud i teikningar i fjellet.[/box]

More mountains

‘Have you seen one, you have seen them all’
(heard spoken while viewing mountains at the Sognefjord!)

Some years ago I exhibited together with the Norwegian photographer Johan Brun. He brought some pictures from a prvious exhibition named ‘more mountains’ … This title spoke to me and has followed me later…. Norwegian songs …many of them …. have got a touch of ‘fjell’ = mountains.’The old mountains in the far distance… it is something sturdy and solid about these monuments.  …… ‘high mountains make a narrow sky’ ….a word says. A rewriting of mine….. ‘high mountains fjell give a high sky’…we have to turn the eyes as high as we can, and so we get a feeling of a higher heaven….

Those mountains and tose valleys we saw ‘during our first childhood’ (qoute from a Norw. song) will stay with us for life…. the same as the stories from the Bible we learnt in school…. For me the absolute ‘top’ mountains are ‘The two horns in Hemsedal valley. The impressions in my mind stays for life. But forty years’ life at the Sognefjord under its mountains also make print of eternal value. All the bends of the fjords that make its way into the land give a mauntain one front side and one ‘behind side’, related to where you liver….and we all want to own ‘a bit’ …

fjellThe sun shine on
the snow crystals
and make the cold winter’s day
3 degrees warmer
and 100 % lighter

Nature breathes
silent wondering
and wide open
amazement

 

[box style=»rounded» border=»full»]Vindreken er eitt av dei mest markante fjella ved Sognefjorden. Det har eigentleg tre toppar, den inste er 1273 m o h. Spesielt i vinerham kan ein sjå eit løvehovud i teikningar i fjellet.[/box]

Å sprenge grenser

Merkesteinar

Merkesteinar har ein heilt spesielt definert funksjon (nedst på sida:’open me’). I denne samanhengen legger vi eit meir symbolsk innhald… ein stein som står for ei anna tid, å overskride ei grense i ditt eige sinn ….. ein overgang til ein annan sinnstilstand. Å gje seg ut på ein pilegrimssti…du går for rekreasjon, naturoppleving, finne deg sjølv, finne di eiga stemme, finne din plass i tilveret…. Vi har så mange grunnar for å gå… Vårt ønske er at alle som går, får ei oppleving av spesiell verdi.  

MerkesteinFortida
talar til oss
med mange stemmer
Lytt!
Minne
frå vår eiga fortid
gjer oss glade
triste eller vemodige
Av fortida
skapar vi framtida
i dag …

Rammeprogram for Olsokvandringa i Balestrand
28. juli:
Du kjem til Balestrand og vi invitere til ei samkome med informasjon, film og musikkinnslag.
Kaffe/ te/ noko å bite ti
29. juli:
Pilegrimsvandring til Kvamsøy
Pilegrimsgudsteneste i Kvamsøy middelalderkyrkje
Avduking av skulpturen ‘Børtreet’ og signing av Børtrehuset
30. juli:
Pilegerimsvandring til Tjuatoten
Samlingsstund ved steinkrossen på topplatået 1098 moh
Denne turen er for deg som likar å bryne deg på utfordrande terreng.
Vi vil arrangere alternativ oppleving for deg som ikkje vil utfordre høgdene.

[toggle title_open=»Close Me» title_closed=»Open Me» hide=»yes» border=»yes» style=»default» excerpt_length=»0″ read_more_text=»Read More» read_less_text=»Read Less» include_excerpt_html=»no»]Merkestein er en stein som ligger i eiendomsgrensen, og viser hvor grensen går. Navnet kommer av eldre ord for markskille, dvs. grenser i marka.

Ofte er steinene lagt som siktstrekninger, og i hjørner av grensen. Helt fra de eldste norske lovene har vi strenge forbud og straffer mot å flytte merkesteiner uten at eieren ga lov til det. Merkesteiner kan ha en særegen form, og/eller ha figurmerker formet av streker malt på og/eller hogd inn i steinene. I nyere tid kan det være bolter satt i stein for å markere et målepunkt som er angitt i et målebrev for eiendommen. Merkesteiner er ofte særskilt omtalt og listet opp i eldre grensebeskrivelser for eiendommer i forbindelse med deling og utskilling av eiendommer fra et hovedbøle.[/toggle]

To move boundaries

Merkesteinar

Merkesteinar har ein heilt spesielt definert funksjon (nedst på sida:’open me’). I denne samanhengen legger vi eit meir symbolsk innhald… ein stein som står for ei anna tid, å overskride ei grense i ditt eige sinn ….. ein overgang til ein annan sinnstilstand. Å gje seg ut på ein pilegrimssti…du går for rekreasjon, naturoppleving, finne deg sjølv, finne di eiga stemme, finne din plass i tilveret…. Vi har så mange grunnar for å gå… Vårt ønske er at alle som går, får ei oppleving av spesiell verdi.  

MerkesteinFortida
talar til oss
med mange stemmer
Lytt!
Minne
frå vår eiga fortid
gjer oss glade
triste eller vemodige
Av fortida
skapar vi framtida
i dag …

Rammeprogram for Olsokvandringa i Balestrand
28. juli:
Du kjem til Balestrand og vi invitere til ei samkome med informasjon, film og musikkinnslag.
Kaffe/ te/ noko å bite ti
29. juli:
Pilegrimsvandring til Kvamsøy
Pilegrimsgudsteneste i Kvamsøy middelalderkyrkje
Avduking av skulpturen ‘Børtreet’ og signing av Børtrehuset
30. juli:
Pilegerimsvandring til Tjuatoten
Samlingsstund ved steinkrossen på topplatået 1098 moh
Denne turen er for deg som likar å bryne deg på utfordrande terreng.
Vi vil arrangere alternativ oppleving for deg som ikkje vil utfordre høgdene.

[toggle title_open=»Close Me» title_closed=»Open Me» hide=»yes» border=»yes» style=»default» excerpt_length=»0″ read_more_text=»Read More» read_less_text=»Read Less» include_excerpt_html=»no»]Merkestein er en stein som ligger i eiendomsgrensen, og viser hvor grensen går. Navnet kommer av eldre ord for markskille, dvs. grenser i marka.

Ofte er steinene lagt som siktstrekninger, og i hjørner av grensen. Helt fra de eldste norske lovene har vi strenge forbud og straffer mot å flytte merkesteiner uten at eieren ga lov til det. Merkesteiner kan ha en særegen form, og/eller ha figurmerker formet av streker malt på og/eller hogd inn i steinene. I nyere tid kan det være bolter satt i stein for å markere et målepunkt som er angitt i et målebrev for eiendommen. Merkesteiner er ofte særskilt omtalt og listet opp i eldre grensebeskrivelser for eiendommer i forbindelse med deling og utskilling av eiendommer fra et hovedbøle.[/toggle]

Midt i november… eller februar…

Mellom bakkar og berg

Amerikanaren kan ikkje heilt forstå at vi kan overleve den lange vinteren. Når dei spør ‘kor mange menneske bur i Balestrand’ og eg svarar ‘1350’…. så er ofte neste spørsmål: ‘Kor mange bur her om vinteren?’ og dei undrar seg…. Då pleier eg av og til svare med å syngje eit par vers av Mellom bakkar og berg til dei…  ‘men når vårsol i bakkane blenkte, fekk han hug til si heimlege strand’ Det er rett og slett slik at våren ligg på lur innunder bringa vår, heile den lange vinteren igjennom… Somme tar ein soltur til syden, men når våren kjem med alle sine dufter og syner; det spirer i blomebed langs veggen og det grønkast i lier…. då kan han ingen stad venare sjå….

Himmel 1Her stoggar eg
i den daglege vandringa
og ser verda
frå ein annan vinkel
Strålene frå sola
tar eit venleg streif
over bergknausen

men det ligg jo i skuggen!?

Ved nærare syn finn eg svaret:
Det var eit venleg menneske
som gjekk forbi
og gav meg eit godord
..den store forskjellen..

Galleri og blog