Alle innlegg av Bjørg Bjøberg

Blogg

Følgjetong… 3. kapittel

Kan ikkje anna enn vere glad…

I dag er ein uvanleg dag…så langt. Andre dag i den andre månaden; vel ute på trappa kjende eg det: det møtte meg; eit lett duskregn i mild luft mot kinnet… ein særeigen duft fyller lungene. Nede ved Esestrondi… Vindreken ligg i skodde, men Ramnaberget står klart fram med sine blankskura glinsande sva….fjorden er stille … små regndropar leikar sisten med ringar i vatn… Sola er eigentleg ikkje framme i det heile, det berre kjennest slik. På veg heim att bryt sola fram som ei stjerne i det grå… No er det berre regnbogen som manglar på det fullkomne…Ikkje før har eg tenkt det… eg snur meg og der stig fargebogen opp over Tjuatoten….

NattfiolKjenner du Ola Setrom?  Ikkje eg heller, men eg kjenner eit dikt han har skrive …. eit dikt som sprudlar av glede!
Å, nei du, for ein dag det vart!
Eg vil til arbeids gå meg!
Å nei, at sola er som gull –
at gleda heilt skull’ få meg!
For eg er glad, ja og berre glad,
alt skin i sol og glede.
Sjå fivreld fyk frå dogga blad
i sølv og silkeklede…
Kan gleda beskrivast på nokon betre måte?

 

[box style=»rounded» border=»full»]Februar er årets andre og korteste måned. Februar betyr renselse, og på denne tiden av året hadde romerne renselsesfest. I den tidlige romerske kalenderen var mars årets første måned og februar var den siste. I Norge i norrøn tid ble februar kalt Gjømåned etter gudinnen Gjø. Senere, faktisk helt frem til1827 stod det blide­måned i almanakken. Det var det hyggelige navnet til februar fordi dagene ble merkbart lengre. – See more at: http://www.aktivioslo.no/guide/aret-rundt/februar/#sthash.DYAGe2ly.dpuf[/box]

Blog @en

Continuing story … Chapter 2

The Queen of Foxgloves!

Never had I seen foxgloves before I moved to the West. The white variant stands for me like a queen among the foxglovesHo er rein og skjær, nobel og opphøgd. She keeps herself a little aside from her ‘fellow men’, but she does not hold herself too fine to grow in the roadside ditches or in mountain cracks, where the soil is poor. Together with the more brilliantly coloured ‘Digitalis purpurea’ … I see them like a married couple.

I see the foxgloves a little symbolicly: They shed over us good gifts from above. We do not see what they contain, that is hidden deep inside. For me it is a beautiful thought..and in addition they are a sight for gods .. ‘eit syn for gudar’!

bjø-revebjelle
Drops
water drops
rain drops
tear drops

many small drops
the drop that flows over

the water drop cleanse the body
the rain drops nourish grass and bloom
the tear drop purifies the mind
the dew drop lights into your soul

drops for life

Blogg

Følgjetong … 2. kapittel

Dronninga av revebjøller!

Aldri hadde eg sett revebjøller før eg flytta her Vest. Den kvite varianten står for meg som ei dronning blant revebjøllene. Ho er rein og skjær, nobel og opphøgd. Ho held seg litt for seg sjøl, men ho held seg ikkje for fin til å vekse i veggrøfta eller i bergskorter med skrinn jord! Saman med den meir fargesterke utgåva,’Digitalis purpurea’, dei blir nesten som eit ektepar.

Eg ser litt symbolsk på revebjøllene: Dei auser ned over oss gode gåver og vi ser ikkje kva dei inneheld, for utspringet ligg løynd, djupt inne. For meg er det ein vakker tanke, og i tillegg er dei eit ‘syn for gudar’! 

bjø-revebjelleDråper

regndråper
tåredråper
doggdråper
mange dråper små
dråpen som flyt over

vanndråpen renser kroppen
regndråpen nærer gras og blom
tåredråpen renser sinnet
doggdråpen lyser inn i sjelen

dråper til liv

 

Revebjølla til venstre er av og til brukt som logo til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Digitalis purpurea er det vitskaplege namnet.  Revebjølla øverst på sida er ein liten detalj av, er eit stort prosjekt: 104 cm x 77 cm … … eller 0,8 kvadratmeter kvitt papir som gradvis skal forvandlast til ein akvarell. Den største eg nokonsinne  har tatt i ferd med…. spennande å sjå om akvarellen blir slik eg ser han for meg i mitt indre blikk. Det er ei ferd i ukjend land….. Eg gjev meg trøstig i veg. Håpar veret blir bra: regn og vind og sol i skjønn foreining….

Blog @en

The unnoticeable turning point

Then… it has happened again…

utsnittThis year it happened on the 17th February…. a cold and eastern wind  day… wind from east is cold here in Sogn. Last year it happened on another date, maybe… and in another kind of wether…. unnoticeable… once or another while in the daytime….. I stop in the middle of the kitchen floor…knowing that something has changed. I can’t explain it. I look around me… everything is like normal and yet… in a fraction of a second; i feel it more than I see it: …. The light is on its way back!
Just like in life itself; we come to a point where we know that something is changed, you yourself or conditions and people around, and this will have an effect  on our life ahead….

A moment
Give
a moment
of your day
to someone you care for
A small moment
in your thought
a flight of thought
This might make
the big difference….

 

Blogg

Det umerkelege snupunktet….

Så skjer det igjen…

utsnittDette året skjedde det den 17. januar…. ein dag med austavind og kalde gufs over fjorden. I fjor skjedde det på ein annan dato, kanhende, og i eit anna vér.  Der skjer umerkeleg… ein eller annan gong i dagsløpet, stoggar eg opp midt på kjøkengolvet og kjenner på noko som eg ikkje kan forklare …eg ser omkring meg… alt er som vanleg. Eg merkar det meir enn eg ser det, i brøkdelen av eit sekund … Lyset er på veg attende!
Nett som i livet… vi kjem til punkt der vi veit at noko har skjedd, du er forandra eller nokon eller noko rundt deg er forandra, som vil ha ein effekt på livet vidare….

Lite øyeblikk
Gi bort et øyeblikk
av dagen din
til en du er glad i
Et lite øyeblikk
i tanken
Kanhende 
det  kan gjere
den store forskjellen

Blog @en

With blank canvas….

The blank canvas… the new day

A clean, white, empty canvas lies in front of me… I have planned what to fill it with and I want it to be a masterpiece; …before my inner eyes it  i s  already! The motif and all the lines are there. Every colour has got the right grade and glow…. the light in the shadow and the shadow in the light. Words of thoughts have also got a space within the limits the paper. These are thoughts at every new beginnings. Will I succeed this time… I wonder……

Such it is with our day, as well… From the morning it lies in front of us, and it is for us to fill it ; either with physical works, your job… in office, school or whatever… smalltalk with the neighbour, a telephone call…. good thoughts are to be sent either by imagination og by post, old-fashioned and good. Will it be sunshine today, or do we have to enjoy the sun from yesterday… or those beams two weeks ago…. The sky is cloudy!….. Well, sun shines in so many different ways and the energy from it can be stored….

A picture is like a day
The new day
is shining over every little thing
over the tiny snow crystal shining on the field

over the roof of the neighbour’s house
over the naked birch forest thar beams back in burgundy colours
over the willing ore forest that shines in green and gives promise of spring
over the red robbin on the feeding tray
that make you ask if you ever before have seen such red colour
over the Golden Apple .. so that you eventually believe in
the story of the hidden gold treasure
over the biggest of the ‘Spenadn’
so that you really know what golden snow looks like

and then the day begin
my day
and your
and it will be how you create it
beautiful

Blogg

Med blanke ark…….

Det kvite arket…. den nye dagen

Eit reint kvitt ark ligg framfor meg… eg har planlagt kva eg skal fylle det med; det skal bli eit praktverk…for mitt indre blikk er det allereie der, motivet er der! Alle linjer er på plass. Alle fargar har fått den rette glød, alle nyansar er nøye målt til… Lyset inn i skuggen og skuggen inn i lyset. Ord og tankar har fått plass innafor arket sine rammer. Alltid tenkjer eg…. ved kvar ny start: Lukkast eg denne gongen, tru….

Slik er det med dagen vår óg…. Frå morgonen har vi han framfor oss, og vi skal fylle han, anten med fysiske gjeremål, som jobb eller pensjonistsyssel, med småord til naboen, ein telefonsamtale, handel og vandel…..  gode tankar skal sendast, kanskje og nokre ord på eit kort i posten, gammaldags og godt…. Blir det solskin i dag, eller må vi klare oss med solskinet i går… og det som skal kome… Himmelen er fylt av skyer. Så får vi oppleve at solstråler kjem på så mange slags vis og solstråleenergien kan lagrast….

Eit bilete er som ein dag

Den nye dagen
lyser over kvar liten ting
over den lille snøstjerna som glitrar til deg
over hustaket til naboen tvers over vegen
over den nakne bjørkeskogen som strålar burgunderraudt attende
over den viltveksande oreskogen som strålar i grøne nyansar og spår om vår
over raudstrupen på fuglebrettet
og du spør om du nokon gong har sett slik ei raudfarge før
over Gulleplet …. så endeleg du trur på segni om gullskatten
over den største av Spenadne så du verkeleg veit korleis forgylt snø ser ut

og så byrjar dagen
min
og din
og han blir slik du skapar han
vakker

Blog @en

A little push upwards

 Dropar til livThe big difference

Some times when you are mountain hiking, and really tough uphills, like often here in the west…. it is good with a helping hand. Some years ago, I had some hardships with my body, knees and hips, it made me old before the time. It  was in the Autumn and three sweet grandchildren were visiting. Solveig, my eldest daughter, is of the hiking in the mountain type, and they pulled me to go with them! Tjuatoten was the goal… for the young ones. My goal was Mastefestet over Tjugum (300 m). Beautiful view, first lunch pause with tea on thermos. ‘You can come with us a little farther, can’t you, Mormor? Åsmund the smallest, tempted as good as he could. It reminded me a little of the time when Solveig and her  brother and sister were small and we try to tempted them with oranges to go a little longer…..in Easter tours on ski in the mountains.
Further upwards through the birch tree hills life was tough. My body was aching and! The others did not want to go without me, and I felt like challenging myself to the uttermost limit. Arild Julius, 13-years grandson, said the solution words: Bjørg and Åsmund can pull you upwards where it is too steep for you, Mormor! And I can give you a push from behind! We reached the top! The experience og my life. My greatest victory in the hills! On the summit it was windy and a bit cold, yet it was so warm with such a support ive and cheering group!

Little is enough
to make life easier for your fellow men
Even you might not be the strongest
…you might be stronger
                           than he who is weak
                            You can make the big difference

 [box type=»note» style=»rounded» border=»full»]Tjuatoten (50-1098 m.o.h.)Tjuatoten is a mountain at Dragsvik,Balestrand. It is a hard hike up to the summit, where you get a magnificent view over Sognefjorden, both over to the Vikafjell mountains and in to Fjærland and Leikanger.[/box]

Blogg

Ein liten push i bakken

 Dropar til livDen store forskjellen

Av og til når vi går på fjelltur, når det er riktig tøffe oppforbakkar, og det er det ofte her i vest…. er det godt med ei hjelpande hand. Vi går nokre år tilbake; eg hadde ein tørn med kropp og hofter som gjorde meg litt ‘ufør’. Det var haust og tre søte barnebarn var på besøk. Solveig, eldstedotter mi, er av det friluftslivlege slaget, og dei drog meg med på tur! Tjuatoten var målet… for dei unge. Mitt mål var Mastefestet over Tjugum. Vakkert utsyn, første niste og tepause…. ‘Du kan jo være med litt lenger, Mormor! Åsmund minstemann lokka så godt han kunne. Det minte meg litt om då vi drog Solveig og hennar søsken….på påsketurar i fjellet…..vi lokka med appelsiner som vaks på tre litt lengre framme……
Vidare oppigjennom bjørkeliene røyna det skikkeleg på, verk i kne og hofter! Dei hadde ikkje lyst til å gå vidare utan meg, og eg hadde så lyst…… Arild Julius, 13-åringen, kom med det forløysande framlegg: Bjørg og Åsmund kan dra deg oppover der det er for bratt for deg, Mormor! Eg kan gå bak og puffe på! Vi nådde toppen! Ei vakker oppleving. Min største seier i bakken! Det var visst hustre og kald sno der oppe, men du kor varmt med slik ein supportergjeng!

Det skal så lite til
for å gjere livet lettare for din neste
Sjølv om du ikkje er råsterk
er du gjerne sterkare
                           enn den som er svak
                            Då kan du gjere den store forskjellen

 [box type=»note» style=»rounded» border=»full»]Tjuatoten (50-1098 m.o.h.)Tjuatoten er ein topp over Dragsvik og Balestrand , det er ein tung tur som går oppover fjellsidene over Dragsvik. På toppen får ein ei fantastisk utsikt over Sognefjorden, både utover mot stølsheimen og innover mot Fjærland og Leikanger[/box]

Blogg

Akvarell i fjell

Fjellklatring

[box type=»info» style=»rounded» border=»full»]Akvarell er for meg det einaste medium for kunstnarlege gjengjevingar av eit motiv, vere seg naturalistisk eller abstrakt. Fargespelet, sjatteringane har alltid fascinert meg frå eg gjorde mine første nølande penselstrøk. Etterkvart har eg lært meg å danse med penselen, har lært å lage den rette blandinga av vatn og farge….og ikkje minst, eg har lært et det er langt igjen…..[/box]

Stor spenning ved ei ny klatring: Storehesten opp…og nedatt. Fjellvettreglar for akvarellkunstnarar finst ikkje. ‘Vegen vert til medan ein går’ er første punkt. Så kjem vèret og spelar ei stor rolle i fargevalet…. Dette med at det aldri er for seint å snu…..hm…nei, det er ikkje aktuelt! Har eg først gjort så mange førebuingar, frå val av vinkel, storleik, stemningsleie og ikkje minst har eg først trakka opp stien med blyant, så er det ikkje noko alternativ: Eg skal til topps! Ein dag eller ei veke til undervegs, det spelar inga rolle….. Det er kjekt å møte andre undervegs, men på dei vanskelegaste partia, må det vere fullstendig einsemd og ro…. Så møtest vi på toppen!

7 Stjernesildre
Det er alltid
   ein oppgang
   frå den mørkaste dal
   og di høgre opp
   du kjem
   di meir
   ser du
   flikar
   av den blå
   himmelen

 

[box type=»tick» style=»rounded» border=»full»]Kvamshesten med sine 1209 meter er eit av dei høgste fjella mellom Førdefjorden og Dalsfjorden i Sunnfjord. Den markante profilen som reiser seg steilt opp frå landskapet ikring, kan særleg frå sør fortone seg som ein hestekropp. Lokalt i Sunnfjord kallast fjellet Storehesten, avdi det er det største av fleire fjell med hestenamn i dette distriktet. [/box]Frå første gong eg oppdaga Storehesten, har eg vore fascinert av han. Linjene, lys og skugge i frontalen, dei forskjellige fargane i berget er alltid skiftande. Sol, regn, vår og vinter…. fjellet har så mange fasettar der det majestetisk reiser seg i himmelsynet. Det vil for alltid ha ein eigen plass i mitt hjarte, og eg ville så gjerne kalle det mitt. Men eg må stille meg langt bak i køen av beundrarar…og det er heilt greitt…..så lenge eg har ein liten del av dette monumentet….